Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Hva er egentlig budskapet?

Intervju
27. oktober
2023
Uprisen
2024

Hva er egentlig budskapet?

Annika, Lage, Louise og Fanny har snakket sammen om Bilde av en brennende Tesla. Foto: Petra J. Helgesen / Foreningen !les

"Bilde av en brennende Tesla" får skarp kritikk i anmeldelsene her på denboka.no. Lage og Louise fra Bøler ungdomsskole har snakket med forfatter og illustratør om denne merkelige tegneserien.

Petra J. Helgesen / Foreningen !les
Forfatter
«Bilde av en brennende Tesla» handler om et jenteband som tar på seg en skitten reklamejobb for selskapet Noröil. De tror det skal være lettjente penger, men alt ender i bilbranner, interne krangler og vold.
Det er mye Uprisens anmeldere ikke forstår når de leser denne tegneserien. Spesielt noen av tegningene og slutten på selve historien skaper mange spørsmålstegn hos leserne. Som Amalie fra Vardal skriver: «Hva var den boka her? Jeg vet ikke hva jeg skal si egentlig.» Eller Marcus fra Tjøme: «Jeg skjønner at forfatter har prøvd å være annerledes, men dette pusher grensa.»
Lage og Louise fra Bøler ungdomsskole tok med seg spørsmålene til forfatter Fanny Vaager og illustratør Annika Linn Verdal Homme. De fire møtte hverandre på Deichmann bibliotek i Bjørvika.

Her kan du lese anmeldelsene

– Er det meningen at vi ikke skal forstå? spør Louise. Fanny og Annika svarer. Foto: Petra J. Helgesen / Foreningen !les

Verden føles ofte sånn

– Det er flere som gir uttrykk for at de ikke helt forstår boka. Er det meningen at vi ikke skal forstå? spør Louise først. – Jeg håper man forstår hovedhistorien og hva som skjer, svarer Fanny. – Men det var viktig for oss å ikke overforklare. Jeg føler ofte at ungdomslitteratur kan være overtydelig, at den ikke tar dere på alvor. Jeg følte meg ofte undervurdert som ungdomsleser selv.
– Og det er mye i bildene som er lagt opp til at de skal tolkes, skyter Annika inn. – Som alle mobilskjermene vi ser? spør Lage. – Hvorfor har du valgt å tegne dem?
– Jeg ville tegne den opplevelsen karakterene i boka har når de ser på telefonen sin, forklarer Annika. – Den overveldende følelsen, det skjer jo helt sykt mye hele tiden.
– Det er jo mye i boka som skal være litt mystisk, fortsetter Fanny. – Noe er det ingen som har svaret på, verken ungdommer eller voksne. Bandnavnet for eksempel, YMGM, det er det bare jeg som vet hva betyr. Jeg har ikke sagt det til Annika en gang. Verden kan føles uoversiktlig og mystisk iblant, kanskje spesielt når man er ung.

Annika viser fram bilder fra boka. Foto: Petra J. Helgesen / Foreningen !les

Støykollasjer

En av de tingene mange lesere lurer på er alle de sidene som ikke har tekst. Der det er et kaos av prikker og streker, gjentatte bilder og mønstre og masse farger.
Fanny og Annika forklarer at dette er en visualisering av lyd, det Annika kaller en støykollasj. «Bilde av en brennende Tesla» var nemlig et hørespill først, produsert av Brageteateret i Drammen. – Når hørespillet skulle bli bok ga det mening at noen av bildene skulle ha en sånn lyd, sier Annika, og viser et oppslag til Louise og Lage. – Dette her for eksempel, det er jo bare støy, white noise, fordi det skjer så mye.
– Det er stor forskjell på tegneserie og hørespill. Blir annerledes å bare høre en karakter og faktisk se henne. Jeg hadde ikke bestemt etnisiteten til jentene når jeg skrev hørespillet, for eksempel, men i boka måtte vi bestemme hvordan de skulle se ut.

Lytt til hørespillet her!

"Bilde av en brennende Tesla" ble først skrevet som et hørespill før det ble adaptert til en tegneserieroman.

Forsideillustrasjonen til «Bilde av en brennende Tesla» er mer baby enn bil.

Kjempebaby

Louise og Lage lurer også på hvorfor det er en kjempestor baby med i boka. Den onde Espen i Noröil er faren til denne babyen og *SPOILER* den blir etter hvert unaturlig stor, helt til den eksploderer. Det er ikke bare Louise og Lage som har lurt på dette, og Fanny innrømmer at det er et spørsmål hun får ofte. – Vi ønsker vel at leseren skal tolke selv.
Så gir hun likevel et svar: – Min tanke var at spebarnet skulle representere håp, naivitet, og kanskje et ungdommelig ønske om å endre verden. Fordi den delen av historien er malt i akvarell blir den mer naturnær. Vi ville at babyen skulle føles annerledes. Alt det andre er mobiler, internettstøy, som en kollasj av den verden vi alle lever i nå. Babyen representere noe evig og naturlig, noe annet. Og så går det jo veldig ille med den, da.
Hun forklarer videre at det også henger sammen med skurkene i boka: – Jeg lagde såpass karikerte skurker i denne fortellingen. De slemme skulle være ordentlig slemme. Da måtte Espen knerte sitt eget barn for å bli skurk nok.

Teslaen blir et symbol på å ødelegge noe som skal være bra for miljøet, sier Annika. Foto: Petra J. Helgesen / Foreningen !les

Den brennende teslaen

– Hvorfor valgte dere akkurat en brennende Tesla? lurer Louise. – Det kunne jo vært en annen bil.
– Låta bandet lager handler om det, svarer Annika. – Det å sette fyr på noe er jo en voldelig handling. Det blir noe ekstra når du tenner på en el-bil som jo skal være den miljøvennlige framtidsbilen. Teslaen blir et symbol på å ødelegge noe som skal være bra for miljøet.
– I Norge er det uvanlig mange bileiere som har en Tesla, fortsetter Fanny. – Sånn sett er den et symbol på det moderne Norge. Bilbranner er dessuten et klassisk symbol på gatekamp og opprør blant folk som ikke vanligvis har mye makt.
– Hadde moralen blitt en annen med en annen bil? spør Lage.
– Ja, tror Annika. – Om det hadde vært gamle biler, så hadde de jo ødelagt fortida, eller slektspor, eller noe. Når du brenner noe som er helt nytt, så føles det enda mer håpløst. Litt som med babyen, da.
– Både venstre- og høyresiden i politikken i Norge ønsker å fortsette å lete etter og utvinne olje, det er ingen store partier som ønsker radikal endring. Mange unge mennesker ønsker en forandring, avslutter Fanny. – Vi prøver å portrettere følelsen av å ha lite medbestemmelsesrett, lite å si, og at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Jada, man kan stemme i valg, men de som sitter og styrer er langt unna. Det kan føles håpløst og frustrerende.

Fanny Vaager skryter av Annika Linn Verdal Homme. Foto: Petra J. Helgesen / Foreningen !les

Venner

– Hadde fortellingen blitt veldig annerledes hvis Asha hadde vært enig med Ivy og Farzana? lurer Lage og Louise på.
– Det at vennskapet deres settes på prøve er sentralt i boka, sier Fanny. – Det er jo ikke tydelig hvem som har rett. Alle sier ting som er riktig, og alle ting som er feil. For meg var det viktig at konflikten innad i gruppa skulle være såpass vanskelig som den er. Det er i de nære relasjonene at de vanskelige moralske spørsmålene dukker opp. Hvis alle tre hadde vært enige om at oppdraget for Noröil var «bad» og prosjektet skulle avsluttes, så hadde det jo vært en mye mer moralistisk bok, da, tenker jeg, hvor de unge står for håp, og oljebransjen er dårlig, og en skal ikke være slem.
– Så hva er egentlig budskapet? spør de to ungdommene fra Bøler.
Annika drar på det: – Ja... det handler om å være ung, være venner, og ta valg basert på det man kjenner er riktig. Fanny supplerer: – Boka oppfordrer unge mennesker til å tenke igjennom hvor stort ansvar man har for egne meninger. Vi vil jo gjerne unngå en moral, vi vil ikke si HVA du skal gjøre, men at man skal være bevisst på sin rolle i samfunnet og verden, det er en viktig ting.

Louise og Lage er fornøyde med svarene. De tenker at boka er bedre etter å ha hørt mer om den. Foto: Petra J. Helgesen / Foreningen !les

Bilde av en brennende Tesla

Av Fanny Vaager

Dette er historien om om Ivy, Asha og Farzana. Om påtente biler, hemmelig rave, pappagutter og forvokste babyer. Om maktmisbruk, radikale protestgrupper og skitne griser med slips og dress i bingen. Om glede og sinne, om vold og vennskap.

Les også